Fire på rad på andre brettstørrelser

Fire på rad fungerer på alle brett med plass til en linje på fire, så det kan spilles på andre brett enn det klassiske med 7 kolonner og 6 rader. Her kan du velge et 6×5-, 8×7-, 9×7- eller 10×7-brett i bordoppsettet. Størrelsene skrives som kolonner × rader, slik det klassiske brettet beskrives som 7 × 6.

Alle reglene er de samme. Rød slipper først, brikkene faller til den nederste ledige plassen i kolonnen sin, og den første spilleren med fire brikker på rad vannrett, loddrett eller diagonalt vinner. Et fullt brett uten fire på rad er uavgjort.

6×5-brettet rommer 30 brikker og spilles raskt, med lite plass til å bygge trusler før brettet er fullt. 8×7-, 9×7- og 10×7-brettene rommer 56, 63 og 70 brikker. Hver ekstra kolonne gir flere måter å lage en linje på tvers av brettet, og den sjuende raden gir plass til trusler stablet høyere i en kolonne, så partiene varer lenger og kampen om hvem som beholder den siste nyttige trusselen, betyr enda mer.

Det klassiske spillet spilles på et brett med 7 kolonner og 6 rader, og det er fortsatt den klart vanligste størrelsen. Størrelser som 6×5, 8×7, 9×7 og 10×7 er oppført blant de vanlige størrelsesvariantene, og mange av dem studeres mer i spillteori og dataforskning enn de spilles ved bordet.

7×6-spillet ble løst i 1988, først av James D. Allen, som kunngjorde løsningen sin 1. oktober, og deretter uavhengig av Victor Allis, som kunngjorde sin 15 dager senere. Med perfekt spill vinner den første spilleren ved å begynne i midtkolonnen. John Tromp løste senere spillet med rå kraft, med utgangspunkt i en database over alle stillinger etter åtte trekk.

Tromps løser har siden gått gjennom mange andre størrelser, og resultattabellen hans oppgir 6×5 som uavgjort og 8×7 som seier til den første spilleren. Resultatet for 9×6 krevde rundt 2000 timer med beregning og ble ferdig i november 2005, og sent i 2015 løste han 8×8 som seier til den andre spilleren.