Russisk flåte

Den russiske flåten bytter ut de fem skipene i det klassiske spillet med ti mindre: ett skip på fire ruter, to på tre ruter, tre på to ruter og fire båter på én rute. Det er 20 ruter i alt, mot 17 i den klassiske flåten, fordelt på dobbelt så mange skip.

Skipene plasseres i rette linjer, vannrett eller loddrett, og ingen to skip kan berøre hverandre, heller ikke på hjørnene, så det er minst én tom rute mellom dem. Resten av spillet er uendret: spillerne skyter etter tur, et skudd besvares med bom, treff eller senket, og den første som senker hele fiendeflåten, vinner.

De mange små båtene endrer jakten. En båt på én rute synker ved første treff, så det er ingenting å følge opp, og når alle de større skipene er borte, kan de siste båtene gjemme seg hvor som helst på det åpne havet. Siden skip aldri berører hverandre, vet man at alle ruter rundt et senket skip er tomme, noe som hjelper å snevre inn letingen.

I Russland og andre land i det tidligere Sovjetunionen er spillet kjent som Morskoj boj, «sjøslag», og tegnes vanligvis på rutete skolekladdebokpapir. De vanlige reglene bruker et 10×10-felt med ett skip på fire ruter, to på tre, tre på to og fire på én rute, og skip kan ikke berøre hverandre med en side eller et hjørne; noen spillere tillater at skip berører hverandre på hjørnene.

Spillet er gammelt i Russland: det sies å ha blitt spilt av russiske offiserer før første verdenskrig, og poeten Rjurik Ivnev nevner det i dagboken sin i 1907. Det dukker også opp i russisk kultur, for eksempel i Boris Zakhoders dikt med samme navn, hans første publiserte dikt, fra 1947.