Alea Evangelii

Alea Evangelii, latin for «evangelienes spill», er det største tafl-spillet man kjenner. Her spilles det på et 19×19-brett slik H. J. R. Murray rekonstruerte det: 48 angripere mot 24 forsvarere og kongen, som starter på tronen i midten. I stedet for kompakte blokker starter brikkene i små grupper spredt over hele brettet, mange av dem nær kantene.

Reglene er de samme som i standardspillet: angriperne trekker først, alle brikker flytter som et tårn, brikker fanges mellom to fiender eller mellom en fiende og tronen eller et hjørne, og kongen vinner ved å nå et hjørne. Han fanges på fire sider, eller på tre ved siden av tronen.

På et brett av denne størrelsen er hjørnene langt fra kongen, og åpningen er en lang kamp der angriperne prøver å binde sammen de spredte gruppene sine til linjer før forsvarerne bryter gjennom.

Spillet er kjent fra et diagram og to sider med latinsk forklaring i en evangeliebok ved Corpus Christi College i Oxford (MS 122). Manuskriptet er skrevet med irsk hånd og datert til 1000- eller 1100-tallet. Teksten sier at spillet ble oppfunnet ved hoffet til kong Æthelstan av England, som regjerte fra 924 til 939, av en franker og Israel grammatikeren, og at Dub Innse, biskop av Bangor, som døde i 953, tok det med til Irland.

Manuskriptet framstiller brettet som en allegori over evangeliene: hjørnene og kantene står for de fire evangelistene, og brikkegruppene for Eusebios' kanontavler. Det sier ikke hvilke brikker som hører til hvilken side. H. J. R. Murray identifiserte diagrammet som et tafl-brett i A History of Board-Games other than Chess (1951) og gjorde det symmetrisk. Fordi andre tafl-spill gir angriperne dobbelt så mange brikker som forsvarerne, antar man vanligvis 48 angripere og 24 forsvarere. I manuskriptet står brikkene på punktene der linjene krysser hverandre; her står de på rutene.