Halma med leirer på 13 brikker

Denne versjonen beholder det fulle 16×16-brettet og kappløpet for to, men hver spiller starter med 13 brikker i stedet for 19. Leirene er de som spillet for fire bruker i hvert hjørne: fire rader på 4, 4, 3 og 2 ruter, regnet fra hjørnet og utover. Her er bare to av dem i bruk, i motsatte hjørner, så de to hærene løper langs den lange diagonalen som i standardspillet.

Trekkene og målet er uendret. Når det er din tur, flytter du én brikke, enten ett steg til en tom naborute i en av de åtte retningene, eller en kjede av hopp over enkeltbrikker av hvilken som helst farge, og du kan stoppe etter hvilket som helst hopp. Ingenting slås. Du vinner ved å være først til å fylle motstanderens startleir på 13 ruter med egne brikker, og en brikke som har gått inn i den leiren, kan flytte inne i den, men aldri forlate den.

Med seks brikker færre hver er brettet tommere. Det finnes færre springbrett, så lange hoppkjeder krever mer forberedelse, og en gruppe brikker som kommer bort fra de andre, er lettere å isolere. Leirene er også mindre og mer kompakte, så det tar færre trekk å pakke de siste brikkene inn i målet. Partiene er kortere enn med 19 brikker, og kappløpet belønner den som holder hæren samlet.

Halma ble oppfunnet i 1883 eller 1884 av George Howard Monks, en amerikansk kirurg ved Harvard Medical School, inspirert av det engelske spillet Hoppity fra 1854; navnet er det greske ordet for hopp. Fra starten ble det spilt av to eller fire spillere på et brett med 16×16 ruter. I spillet for to har hver leir 19 ruter i motsatte hjørner. I spillet for fire er hvert av de fire hjørnene en leir på 13 ruter, og hver spiller har like mange brikker som leiren har ruter.

Å spille to mot hverandre med leirene fra spillet for fire er en enkel måte å korte ned partiet på det fulle brettet. Det er en omplassering av de publiserte leirene snarere enn en egen dokumentert tradisjon, og det er ikke registrert noen oppfinner eller dato for det.